Sykling i de korte skjørters tid

1920-tallet var en tid med mange omveltninger og nye idealer. En av de kanskje mest radikale endringene i hverdagen var moten med korte skjørt. Moten, og den allmenne anstendigheten, hadde i flere århundre foreskrevet lange skjørt. I løpet av 1910-tallet var det tilløp til kortere skjørt, men ingenting som bar vitne om det som skulle komme. Fra ankellengde i 1920 ble det nemlig moderne med skjørt som nådde midt på, eller rett under kneet i 1927!

Sykkelkjole

Faksimile fra Allers familiejournal nr. 19, 1927

De korte skjørtene ga nye utfordringer når kvinner skulle bedrive en av tidens mer populære aktiviteter, sykling. Nå var det ikke bare motvind man skulle hanskes med, all type trekk kunne føre til at man viste mer enn man hadde tenkt når man var iført tynn sommerkjole sydd av lett stoff. Sy- og håndarbeidsbladet Nordisk mønstertidende oppsummerte problemene slik:

“Uten å kalles snerpet, vil de fleste innrømme at de kjoler nutidens kvinnelige ungdom driver sport i, langt fra er tilfredsstillende hverken for den som har kjolen på, eller for de som ser kjolen flagre for vinden. Dette generer de fleste Eva-døtre; men ved nu å sy et par små fikse benklær, som trekkes på hver gang man tar kjolen på, er denne ubehagelighet avhjulpet. Ser man noget under kjolen, har det dennes farve og skjuler derved alt som kunde virke mindre pent. Dette lille raffinement er for øvrig ytterst moderne, da siste vintersesong bragte noget lignende til de knekorte, elegante selskapstoaletter.”. (Nordisk mønstertidende 1927).

Det var ikke aktuelt for et moteblad å argumentere mot moten. De korte skjørtene ble debattert i samtiden, men damebladene og motejournalene var overraskende enstemmige i at de korte skjørtene var en forbedring. Ikke bare gjorde de slutt på tunge og omfangsrike antrekk, de var mer hygieniske siden de ikke samlet opp støv og smuss fra gaten! I den grad man bekymret seg for moralen, var det gjennom å oppfordre til strategier for å unngå at man viste “for mye”. Det ble advart mot “kjøttfargede” strømper som ga et nakent uttrykk. Selv om det var moderne å vise legger, var det ikke akseptert å gå med bare ben på offentlig sted. På samme måte ble det fremholdt at dersom man hadde kjole i tynt stoff måtte man sørge for en underkjole som hindret at undertøyet viste gjennom. Det var positivt å følge moten, men bare så lenge man fulgte alminnelige ideer om moral og anstendighet.

I dag er det færre sosiale sanksjoner og videre begreper for hva som er anstendig påkledning. Likevel er det nok mange som har opplevd at det å sykle i sommerkjole byr på uvante utfordringer i en tid der bukser er hverdagsantrekk. Nå som byboere oppfordres til å parkere bilen og gå over til sykling, kan kanskje et 90 år gammelt kjolemønster få fornyet interesse?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *